Forfatter: drs. Esther Bergsma og Lian Kirksæther

Det å trives med jobben betyr mye, og når de fleste av oss starter i ny jobb er vi full av entusiasme og pågangsmot. Hva er det som skjer fra det at jobben er lykken til at den blir en utfordring, og fører til utbrenthet for flere?

I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, www.hoogsensitief.nl. Lian Kirksæther, www.liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra.

Når de fleste av oss starter i en ny jobb er vi full av entusiasme. Et ønske om å bidra til noe, for å vise andre alt du vet, en lengsel etter å lære noe nytt. For sensitive er det akkurat det samme. Vi hopper inn og gir alt vi har, men vi har noe mer, noe ganske verdifullt for bedrifter og organisasjoner: En følsomhet overfor andres behov, og en evne til å legge merke til detaljer og likevel være bevisst de overordnede målene. Dessverre kan disse egenskapene bli en utfordring, og skape en ubalanse som fører til stress og utbrenthet.

Ubalanse

Ifølge Maslach (1998) er utbrenthet en tilstand av følelsesmessig utmattelse, kombinert med depersonalisering og redusert personlig gjennomføring. I dag er fysisk og kognitiv utmattelse inkludert i definisjonen. Det er forskjellige syn på hva som forårsaker utbrenthet:

  1. Jobbkrav-ressursmodellen (Bakker, Demerouti, Schaufeli, 1999) sier at ubalansen mellom jobbkrav og de tilgjengelige ressursene bidrar til utbrenthet
  2. Innsats-Belønning-Ubalanse-modellen (Siegrist, 1996) antar at folk må føle at deres innsats er i balanse med belønningen de mottar. Denne belønningen kan være økonomisk, men kan også være uvesentlig. Så lenge folk føler at deres innsats blir belønnet, forblir de friske.
  3. Innsats-Restitusjon-teorien – (Meijman, 1989) sier at all innsats bør følges av restitusjon. Innsats på innsats gir kronisk stress, og dette kan føre til utbrenthet.                                                                                                                                             

Det ser ut til at ubalansen spiller en stor rolle i utbrenthet, enten i form av midler, takknemlighet eller aktivitet. Resultatene fra vår internasjonale undersøkelse kan ikke si noe om årsakssammenheng. Det er ikke mulig å angi at en bestemt situasjon forårsaket en utbrenthet. Det vi kan fortelle deg, er det høysensitive sier om arbeidet sitt og om hvordan de føler. La oss se på noen av disse uttalelsene.                          

Verdsettelse

Hvis du kunne nevne en karakteristikk for en høysensitiv, ville det være deres store hjerte. Ser de urettferdighet, gjør de noe med saken. Hvis en kollega drukner i arbeidet, hjelper de til. Hvis en presentasjon mangler detaljer eller kilder, vil en høysensitiv person peke dem ut eller til og med gjøre ekstra jobb for å anskaffe den manglende informasjonen. De er ærlige, dedikerte og lojale. Å være empatisk er en vakker ting, men ikke når den ekstra tiden sensitive bruker sjelden blir lagt merke til av andre.

62% av høysensitive kjenner seg igjen i utsagnet «Jeg føler at jeg gir mer enn jeg mottar (fra min arbeidsgiver)»   

58% av 5500 høysensitive sier «Jeg føler at jeg leverer mer arbeid enn andre merker».

Kanskje arbeidsgiveren bare belønner arbeidet han merker og er uvitende om alt det ekstra arbeidet som er gjort. Dette er et velkjent problem for mange sensitive arbeidere: hvordan blir man lagt merke til for den jobben man gjør? Men la oss ikke glemme at det ikke bare er produksjon og inntekter som er en viktig del for bedrifter eller organisasjoner. Samarbeid, harmoni og god atmosfære er alle uunnværlige for team til å utmerke seg. En annen forklaring kan være at høysensitive synes det vanskelig å ta i mot sukess for det arbeidet de har gjort, og lar kolleger ta æren for arbeidet. Dette kan være tilfelle siden 51% sier at de finner det vanskelig å stå opp for seg selv. På toppen av dette svarer 15% at de blir mobbet på jobb.

“I begynnelsen var jeg veldig motivert til å utgjøre en forskjell, men jeg ble skuffet”
er sant for 60%.

I dette tilfellet har ubalansen allerede ført til skuffelse og skuffelse kan føre til følelsesmessig utmattelse, som en av de viktigste bidragerne til utbrenthet.

Aktivitet versus hvile

Gerstenberg (2012) spurte høysensitive og ikke høysensitive om å finne skjulte symboler i et bilde. Høysensitive gjorde det bedre i denne oppgaven: De oppdaget symbolene raskere og var mer nøyaktige, med de opplevde mer stress etter oppgaven.

Fordi senstive behandler informasjon på et dypere nivå, vil en oppgave gjerne gi dem mer stress. Hvis man ser på innsats-restitusjonssteorien, bør høysensitive ta flere pauser. De trenger å slappe av og senke stresshormonene sine før de påtar seg en ny oppgave, men deres ansvarsfølelse gjør at de jobber enda hardere enn andre.

Å ta pauser og tilstrekkelig hvile er svært viktig for følsomme mennesker.
I Bergsmas undersøkelse kom det fram at dette var et problem for dem.

53% sa: «Jeg tar ikke rettidige pauser», 57% «Jeg tar ikke nok pauser/fridager». Noen utviklet en farlig håndteringsmekanisme. 23% sa «Når jeg er sliten, jobber jeg bare hardere», som er en måte å ignorere utmattelsesfølelsen på. Paradoksalt nok vil du føle deg bedre når du jobber hardt – men det er kun adrenalin som driver deg fremover. Stresshormonene gjør det mulig å prestere selv når du er utkjørt. Kronisk stress tapper deg for energi. Den dagen du ikke kan gjøre noe lenger kan virke som den kommer ut av intet, og det å bli utbrent kastes på deg som en stor overraskelse – men er det egentlig det?

Stimulering

Det avgjørende spørsmålet etter å ha fått vite om ubalanse og utbrenthet er:
Hva fører til at en høysensitiv mister balansen? Er det mangel på forståelse? En tung arbeidsbelastning uten tilstrekkelige pauser? Eller spiller deres personlige situasjon en rolle?

I vår undersøkelse huket nesten alle respondentene av på mer enn en boks. Mangel på støtte hjemme virket mindre viktig, og gjaldt kun for en tredjedel av responsgruppen. Også personligheten spilte en betydelig rolle for halvparten av våre respondenter. Men den viktigste årsaken til å skape ubalanse og dermed utbrenthet var å føle seg overveldet på jobb.

Sensitive fornemmer finessene i miljøet. Dette kan være en stor ressurs, for eksempel å plukke opp andres behov – spesielt når du jobber i helsevesen, innen utdanning,

med klienter eller kunder generelt. De kan også bruke den til beregning av risiko eller for å kartlegge mangler i planer og beregninger. Sensitive er en viktig ressurs i arbeidslivet.